Grunner

Jeg har tenkt litt på hvilke grunner 5 åringen (soon to be) blir sint av. Det er helt sykt et sinne ho har, og grunnene er så snodige.


- sokkene er feil på
- jeg har skjært brødskiva hennes "feil"
- ho skulle kledd på seg selv
- det var ikke hennes tur til å dusje
- jeg setter ikke på filmen fort nok
- blir henta "for tidlig" i barnehagen
- det er viktig og ta alt i hennes tempo



Noen ganger kan ho virker veldig sint, men jeg kan vell ikke kalle det sint heller - ho har bare et tempramang, noe ho har fått av mor. Hehe ..
Jeg mener at de skal ha sine egne meninger, og det har ho.

Alle tegnene på dette tempramanget kommer av 5 års trassen. De vet best selv, og mor p far gjør mye feil i følge de. Men mest av alt, ho er veldig god. Om Leah sover borte en natt, jeg kjeder meg. For når det kommer til Maria, så vil ho helst holde på alene. Det er ikke lengre kos, men når ho vil leke så har vi det utrolig gøy. Og misforstå meg rett - det er godt at de greier og leke seg alene.

Selv om Leah har tempramang så kommer ho bort til meg, hver eneste dag og sier "du er så snill mamma, men nå vil jeg leke meg alene" - godjenta mi!

Unger er morsomme, å når raseriet slår ut - å selv om man har lyst til og rive av seg håret så må man bare le. Det er en utfordring, ja men gud så hærlige.