Savn!

Hei og god kveld kjære lesere.

I fjor på denne tiden ventet jeg spent på at min bestevenn og hennes datter skulle få påske egget jeg hadde sendt i posten. Gleden var stor da jeg sendte den koselig overrakselsen med et brev i. Vi planla så og feire påske til neste år, noe vi så veldig frem til.

Mange av dere viste om livet til Kristina gjennom bloggverden. Ho har vært i bladet gravid, side 2 og blitt intervjuet av God morgen Norge. Mange vise om ho og historien hennes, altså livet til denne vakre jenta. Kristina fikk brystkreft som bare 20 år gammel. Sorgen var forferdelig stor da jeg fikk telefon om denne triste nyheten. Men vi alle viste at Kristina var sterk og for ikke å snakke om viljestyrke og vranghet. Mer vrang og egen jente fantes ikke, men så herlig. Dønn ærlig og jeg elsket det.

Ho kjempet så det holdt, og da ho fikk vite om dette var go gravid med nummer to, lille Julian Johannes kom til verden - frisk som bare det. Den dag kunne jeg stolt smile og kalle meg fadder til den vakre gutten.

Jeg ville aldri se på Kristina som en alvorlig syk person, og det likte ho  ikke selv heller. Men trengte ho å prate om det, så var jeg der. Alle var der, alle stilte opp for denne solstråla. Desverre gikk det ikke som vi hadde håpet, Kristina tapte kampen mot kreften, etter 15 mnd med kreft.

Det var helt klart et sjokk for alle oss, og det verste med det var at i lang tid etterpå ville jeg gjerne ringe deg - jeg skulle til og ringe deg. Det gikk aldri opp for meg. Jeg ble påminnet av mannen om at situasjonen var slik som den var. Da først kom tankene og sorgen ble enda større.

Var det noe jeg ville snakke om, eller hadde jeg er dårlig dag så snakket du meg til mot eller fikk meg til og tenke på noe annet - alt var så mye bedre med engang.

Sorgen er enda tung å bære, men man må bare slenge på et smil og late som om alt er ok. Jeg glemmer det aldri, jeg glemmer aldri deg men jeg lærer meg å leve med det.

Jeg ville bare ønske deg ei god påske, jeg tenker på deg og savner deg så uenderlig. En stor del er borte, det er akkurat det jeg føler. Du som min bestevenn, du kommer adri til å bli glemt. Jeg elsker deg!!

  Den beste og siste ferituren sammen. Jeg savner deg fineste, hverdagen uten deg er ikke den samme!
Beklager veldig dårlig kvalitet på bildet!