Heisann!
På fredag reiste vi til Oppdal, og det for en god grunn. Vår aller kjæreste Kristina skulle feiret 22 årsdagen sin på lørsdag den 6 juli. Den dagen skulle ho vært sammen med oss, men istede følgte vi henne til hennes siste hvilested og hedret henne på bursdagen med himmellykter. Mange møtte opp, og det var både sårt, trist, vondt og samtidlig veldig godt å kunne hedre henne. Ei jente som betydde så mye og fremdeles betyr så mye.
I det vi endelig fikk til og sende opp lykter, så ble det veldig sterkt. Det ble mange tårer den dagen. Det skulle selvfølgelig vært mørkt, men vi syns det var så fint å gjøre det på bursdagen hennes. Vi gjorde det beste ut av det, og det ble en veldig fin kveld.
På fredag reiste vi til Oppdal, og det for en god grunn. Vår aller kjæreste Kristina skulle feiret 22 årsdagen sin på lørsdag den 6 juli. Den dagen skulle ho vært sammen med oss, men istede følgte vi henne til hennes siste hvilested og hedret henne på bursdagen med himmellykter. Mange møtte opp, og det var både sårt, trist, vondt og samtidlig veldig godt å kunne hedre henne. Ei jente som betydde så mye og fremdeles betyr så mye.
I det vi endelig fikk til og sende opp lykter, så ble det veldig sterkt. Det ble mange tårer den dagen. Det skulle selvfølgelig vært mørkt, men vi syns det var så fint å gjøre det på bursdagen hennes. Vi gjorde det beste ut av det, og det ble en veldig fin kveld.
Vi tok et bilde sammen med rosene og bilde av Kristina. Vi viste ikke helt om vi ville smile eller noe, men vi fant ut at og smile var en fin ting og gjøre. Vi er jo tross alt så glad i denne jenta! Dette gjorde godt for alle. Vi fikk sørge, smile og le. Vi mimret mye av Kristina, og jeg håper ho så ned på oss og syns vi gjorde en god jobb.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar