Her i huset er det stormende jubel og full trivsel. Vi ankom Oppdal i går kveld, vi ble senere enn planlagt siden vi var til pappa før vi kom hit. Jeg hadde tenkt å legge jentene ikke så lenge etter at vi kom frem, men søsteren min kom - så ungene var på overtid i 2 timer. Rimelig slitne da de først fant senga. Jeg hadde derfor et lite håp om at Leah i det minste kunne sove til lengre enn 7 (!!), men der trodde jeg også feil - dermed var hele huset våken.
Nå er frokosten inntatt og jentene er fornøyd. Leker seg så derfor kunne jeg ta meg litt tid til dataen og bloggingen. Jeg lovte dere også et innlegg om de nye klærne til jentene, de de fikk av onkelen og tanten sin - men det blir kunn et bilde av den tøffe buksa Maria fikk. Jeg elsker den, så tøff.
Dagen i dag blir ikke helt som en vanlig lørdag. Kjæreste Kristina har bursdag, hele 22 år gammel skulle ho blitt. Istede for og feire så skal urna gravlegges. Det skal ikke jeg være med på, men det jeg skal og andre gode venner av Kristina, skal vi sende opp himmellykter. Det blir trist, godt og endelig ta en siste farvell med vår aller kjæreste. Ho kommer alltid til å være dypt savnet, men nå har vi en gravplass vi kan besøke, gråte og dele tanker, følelser og bare gå dit for og snakke med ho.
(av en eller annen grunn greide jeg ikke å laste inn bilder, så bildene kommer senere i kveld)
Nå er frokosten inntatt og jentene er fornøyd. Leker seg så derfor kunne jeg ta meg litt tid til dataen og bloggingen. Jeg lovte dere også et innlegg om de nye klærne til jentene, de de fikk av onkelen og tanten sin - men det blir kunn et bilde av den tøffe buksa Maria fikk. Jeg elsker den, så tøff.
Dagen i dag blir ikke helt som en vanlig lørdag. Kjæreste Kristina har bursdag, hele 22 år gammel skulle ho blitt. Istede for og feire så skal urna gravlegges. Det skal ikke jeg være med på, men det jeg skal og andre gode venner av Kristina, skal vi sende opp himmellykter. Det blir trist, godt og endelig ta en siste farvell med vår aller kjæreste. Ho kommer alltid til å være dypt savnet, men nå har vi en gravplass vi kan besøke, gråte og dele tanker, følelser og bare gå dit for og snakke med ho.
(av en eller annen grunn greide jeg ikke å laste inn bilder, så bildene kommer senere i kveld)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar