Mye har skjedd den siste tiden. Jeg mistet brått bestemora mi som var så altfor ung, og det tok jeg til meg veldig hardt. Jeg greide ikke og fungere på den måten jeg selv ville. Jeg viste jeg måtte være sterk for mine barn, men skadet det egentlig å vise tårer forran barna? Barna skal riktignok ikke se mamman eller pappan sin lei seg, vi er jo det viktigste de har. Jeg valgte og være åpen om det, for de to hadde et såpass nært forholdt til ho også. Vi ble ferdige med begravelsen, og jeg følte jeg kunne slappe av, bare for et lite sekund ... Trodde jeg... Jeg sliter enda med søvn, få i meg skikkelig mat. Men, det går bedre. Det må bare gå.
Såå, Leah har rukket og blitt 7 år. Den fine jenta vår som viner så stolt av. Skolejenta vår. Ho var klar i sin tale om hva ho ønsket seg, nemlig en telefon. Vi valgte å gi ho det, andre mener det er tidlig men vet dere hva, det er opp til oss og bestemme!
Nå er jeg i full gang med å forberede barnebursdag. Kommer alle, så har vi plutselig 18 unger på 7 år. Det blir hektisk men veldig koselig. Stas med bursdager.
Jeg lover og være mer aktiv på siden. Nå har jeg hvertfall gidd lyd fra meg. Ønsker dere en fin kveld videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar