Trass? Disse kampene kan barna vinne ..!

Det vi voksne kaller uviktige bagateller, kan få en gjennomsnittlig 3-åring til å gå fullstendig bananas.

I går var det bare doble brødskiver med leverpostei på elefanttallerkenen som ble godtatt til frokost. I dag er det kanskje noe helt annet. Ikke rart at vi foreldre er på konstant jakt etterstrategier for å takle trass.

Dette er trass

Vi kaller det trass og trassalder, men egentlig er det et svært viktig ledd i utviklingen av barnets personlighet, selvbilde og selvtillit.

Gjennom trassreaksjoner utforsker barnet om hans eller hennes ønsker har noen betydning, i hvilken grad det har mulighet for å påvirke sine omgivelser, og hvilken væremåte som virker inn på de voksne.

De vanlige kampene

Konfliktene oppstår ofte i forbindelse med levering og henting i barnehage, handleturer, måltider, av- og påkledning og legging, gjerne når hele familien har veldig dårlig tid.

Noen ganger er barnets krav umulige å innfri. Det er faktisk ikke aktuelt å be mamma komme hjem fra jobben når poden insisterer på at det bare er hun som kan smøre leverpostei på brødskiva. Andre ganger er det praktisk gjennomførbart å la barnet få viljen sin, men likevel ikke så fristende å gi etter for hyl og skrik.

Bør ikke premiere hyling

"Jeg vil ikke ha den blå tallerkenen! Jeg vil bare ha julenissetallerkenen!"

Ifølge barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen, som snart kommer med en ny bok om trassalder og barn fra 2-5 år, må de voksne selv avgjøre hvor mye tid de kan bruke på å oppfylle barnets ønsker i hver enkelt situasjon.

– Bestem deg på forhånd for hva du synes er ok. Det kan for eksempel være greit å si ja til julenissetallerkenen om barnet spør på forhånd, eller om du gir han valget mellom to tallerkener. Men om du allerede har dekket på, og barnet hyler at han ikke vil ha den, bør du ikke premiere hylingen som overtalelsesteknikk. Barn bør ikke oppnå noe verken ved å hyle, sutre eller slå. Han kommer garantert til å prøve igjen om han lykkes, sier Gerhardsen til Foreldre & Barn.

Slik gjør du det

1. Ikke ta makten når det ikke er nødvendig. Barnet bør stort sett få velge fritt mellom sunne påleggsvarianter og farger på klær, uansett om foreldrene selv ville foretrukket noe annet.

2. Kom situasjonen i forkjøpet og gi barna et par valgmuligheter. Rød eller blå jakke? Leverpostei eller ost? Pysj eller tannpuss først? Vil du på tur til Hundremeterskogen eller Sofienbergparken?

3. Spill på barnets trang til å være selvstendig. "Klarer du å ta på deg skoene selv, eller skal jeg gjøre det?" Om du bare spør om barnet kan ta på seg skoene, er sjansen stor for at svaret er nei.

4. Om raseriutbruddet allerede er et faktum, kan du prøve å roe barnet og "intervjue" det: "Så du har lyst på leverpostei i dag?". Om barnet svarer bekreftende, kan du si: "Det skjønner jeg, men da må du spørre litt penere først". Klarer barnet da å spørre sånn noenlunde pent, er det greit å finne fram leverposteien. På den måten får barnet viljen sin, samtidig som han ikke tar makten fra foreldrene.

5. Noen ganger kan du stå på ditt. Barn må lære at foreldre ikke alltid har tid til å være tålmodige, og at også voksne har følelser.

Slik gir du barnet viljen sin

Om situasjonen har kommet ut av kontroll, er det viktig at du roer barnet litt. Så kan du, om du vil, gi ham muligheten til å få viljen sin. Men for at du ikke skal ale fram en liten tyrann, er du nødt til å kreve en mer akseptabel fremgangsmåte.

Prøv gjerne å formidle at du skjønner at han vil ha julenissetallerkenen, men at han må spørre på en ordentlig måte. Du roer han best ved å starte med å spørre om hva han vil: "Vil du ha julenissetallerkenen? Synes du den er så fin?" Deretter forklarer du hvordan han kan få viljen sin: "Det er greit. Jeg skjønner at du synes den er fin, men da må du spørre på en ordentlig måte." "Ja, du kan få den når du spør så pent."

– Om du først "intervjuer" barnet på denne måten, føler han at du er støttende og forståelsesfull, og da er sjansen større for at han vil roe seg og lytte til det neste du sier, sier Gerhardsen.

Foreldrene beholder makten

Det er viktig at du stiller reelle spørsmål, selv om du selvfølgelig har oppfattet poenget for lenge siden, og at du venter til barnet har kommet med et slags svar.

På den måten vinner begge parter.

– Barnet føler seg forstått, og får lov til å ha innflytelse, men han får ikke følelsen av at han har reell makt. Foreldrene får tydeliggjort at det fortsatt er de som er sjefene, og at de faktisk har en vilje som må respekteres.

Påkledning

"Jeg vil ikke ha på lue! Jeg liker ikke lue!"

Aller smartest er det om du klarer å forutse noen av konfliktene, og dermed unngå dem.

– Før en påkledningssituasjon, som du vet det blir bråk av, bør du gi barnet et forvarsel: "Nå kan du leke litt til, så skal vi gå ut i gangen og kle på deg." Kanskje kan du, om det er mulig, la barnet få velge mellom to ulike jakker eller luer. Prøv også å spille på barnets behov for å være selvstendig: "Klarer du å ta på deg skoene selv, eller skal jeg hjelpe deg?" Da gir du barnet valgmuligheter, men ikke muligheten til å velge om han skal kle på seg, forklarer Gerhardsen.

Leggetid

"Vil ikke pusse tenna, vil ikke pusse tenna!"

Den sammen teknikken kan brukes i andre situasjoner. Barnet kan ikke bestemme om det er leggetid eller ikke, men han kan få velge om han vil pusse tennene eller ta på pysjen først. Han kan også få lov til å pusse selv først, så kan mamma eller pappa, gå over med tannbørsten etterpå for å "sjekke at alle kariusene og baktusene er borte".

Dersom ingen av triksene faller i smak hos minsten, må tannpussen gjennomføres uansett.

– Hvis ikke signaliserer du at du egentlig gir blaffen i barnets tenner, eller at det med tannpuss ikke er så viktig likevel, sier psykologen.

La dem få velge selv

"Jeg vil ha rosa genser og den oransje buksa i dag."

I visse situasjoner bør barnets ønsker spiller en større rolle enn din smak, mener psykologen.

Barnet bør kunne få velge pålegg selv, i hvert fall blant de sunne alternativene. Du bør heller ikke tvinge i barn mat. De bør få velge hvor mye de skal spise av hver matvare, selv om det selvsagt er greit å si at ingen får mer pålegg før de har spist opp brødskiva, eller mer pølse før grønnsakene er fortært.

I tillegg er det rett og rimelig å gi barna mulighet til å velge farge og mønster på klær, dersom klærne ellers er akseptable i pris og tykkelse.

Også foreldre har følelser

"Er du sint, mamma?"

– Samtidig må de lære seg å ta hensyn og få erfare at også foreldrene, andre voksne og andre barn har følelser. Det lærer de i barnehagen, og det bør de også lære hjemme. Foreldre må få lov til å ha en dårlig dag og heve stemmen en gang i blant. Det er en del av det å være menneske. I motsatt vil jo barna bli livredde om de møter andre voksne som er litt sinte. De skal tross alt møte verden utenfor hjemmet, og den verdenen kan være tøff, sier Strømøy.

Alle foreldre har en enorm tabbekvote så lenge barna vet at de får omsorg og kjærlighet, understreker pedagogen.

Når nok er nok

"Maten er æsj. Jeg liker bare pasta. Jeg skal ha ost, nei, jeg skal ha prim, nei, vil ha leverposteeei. Nei! Du skulle ikke legge sammen brødskivene. Og jeg skal ta på det lokket seeelv!"

I likhet med Gerhardsen mener hun altså at det er i helt i orden at foreldrene i hver enkelt situasjon avgjør hva de orker å ta seg tid til. Barna trenger at foreldrene sier nei av og til.

– Det er lov å si: "Nå er det nok. Nå orker jeg ikke mer tull. Vi tar den tallerkenen og den maten." Barn er ikke dumme. De tester gjerne ut hvor langt du er villig til å strekke deg. Stå på ditt om du har sagt nei til godteri i butikken, uansett om barnet lager rabalder foran både deg og de andre kundene.




Lånt fra klikk.no ( jeg kjenner meg veldig igjen i 5 åringen jeg har hjemme)