Jeg kom akkurat på at min lille baby akkurat har passert 20 måneder gammel. Dagene går så fort, og nå som vi holder på og bli frisk så kommer vi på det vi skulle ha kommet på. Tenk det, det er bare FIRE små måneder til ho fyller to år. Ingen av de er så absoltt noen baby lengre.
Jenta utvikler seg perfekt. Ho er lita og lett av størrelse, men det er ikke alt. Bortsett fra lengden, for ho er lengre enn gjennomsnittet. Det kommer ikke fra min side akkurat, for vi alle er noe pygmeer. Men ikke alle skal være så store heller, vi greier oss i verden uansett!
Det er som i går at lille Maria kom til verden, akkurat som i går vi fint stolt kunne kalle oss tobarneforeldre og det er som i går at vi kunne ringe Leah og fortelle at ho hadde blitt storesøster til ei lita jenta som fikk navnet Maria. Tiden går så altfor fort, rekker såvidt å blunke - så fort går det. Men jeg er så glad for at selv om det går så fort som det gjør så husker vi alle de herlige dagene og de opplevelsene å for ikke og snakke om gleden barna våre gir oss. Hver måned og hver alder har sin glede og sin sjarm.
Jenta utvikler seg perfekt. Ho er lita og lett av størrelse, men det er ikke alt. Bortsett fra lengden, for ho er lengre enn gjennomsnittet. Det kommer ikke fra min side akkurat, for vi alle er noe pygmeer. Men ikke alle skal være så store heller, vi greier oss i verden uansett!
Det er som i går at lille Maria kom til verden, akkurat som i går vi fint stolt kunne kalle oss tobarneforeldre og det er som i går at vi kunne ringe Leah og fortelle at ho hadde blitt storesøster til ei lita jenta som fikk navnet Maria. Tiden går så altfor fort, rekker såvidt å blunke - så fort går det. Men jeg er så glad for at selv om det går så fort som det gjør så husker vi alle de herlige dagene og de opplevelsene å for ikke og snakke om gleden barna våre gir oss. Hver måned og hver alder har sin glede og sin sjarm.
Glede, latter og tårer, det fins det mye av. Jeg tar lett til tårene, det gjør jeg. Blir jeg stolt så gråter jeg, sier Leah noe fint så gråter jeg, men det er jo gledestårer. Jeg føler ikke lengre at det er "hardt" med to barn. Det kan såklart være slitsomt til tiden, men hardt - det er det ikke. Vi har selv valgt dette, og greit nok vi kan bli slitne, men det kan alle. Det er ikke alltid en dans på roser, men det er mer glede enn slit, mener nå jeg.
Når jeg ser på tv eller hører nybakte mødre sier at de sover ikke i det hele tatt, og at spedbarnstiden er så hard så kjenner ikke jeg meg igjen. Mine sov mye, våknet bare når de skulle ammes og ellers så sov de. Jeg har ikke hatt noe av det for lite soving, og det er jeg glad for.
Men nå som ho har blitt større så hender det seg at ho våkner og nekter og sove. Å det kan holde på i flere timer. Jeg tror ho begynner og forstå at når jeg kommer inn til ho 12. gang og sier at nå er det natta og legger ho ned så blir det som regel rolig - hender seg det blir rolig før.
Jeg har snakket mye med helsesøster om tempramanget hennes, og det er ikke det at ho blir sint helt uten grunn - det skjer når ho skal ha noe og ikke får tak i det på sekundet, og når ho ikke får viljen sin da. Det er vell jeg som gir lettest etter, pappaer er som regel de som er mest streng, på alle måter.
Utviklinger er som sagt helt normal. Ho er som en 20 måneders unge skal være. Ho snakker mye og det blir tydeligere nye, klare ord. Ho er veldig flink, det syns jeg!
Hvor gammel er ditt barn? Og hvordan er det med utviklingen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar