Uke 37+5 på dette bildet.
Det hele begynte noen uker før fødselen, jeg har hatt plager med maserier, ble sendt inn og ut til sykehus, men det skjedde heldigvis ikke noe. Det var ingen tvil om at dette var slitsomt.
Natt til 8 april '08 skulle jeg opp for å gå på do og ta meg et glass vann. Jeg gikk ikke mange skritt før jeg hørt "plask", der gikk vannet. På den tiden jobbet Odd Inge et lite stykke unna, så han sov hjemme hos sin far for og slippe den lange avstanden til jobb. Jeg har hatt søstra mi der hele
den uka i tilfelle noe skulle skje. Vi fikk ringt Odd Inge og han kjørte med engang. Han ble jo vekt på en slik måte at han var jo helt skjelven da han kom inn døra. Jeg sto i dusjen, å han ringte ambulansen. De tok ca. 20 minutter etterpå, da var riene sterkere. På veien til St. Olavs tok de sterkere, og mer vann kom. Ankom Trondheim, og lite viste jeg om at alt stoppet opp. Og siden vannet hadde gått så ville de ikke undersøke for mye ang bakterier. Vi la natta over, og morgene etter fikk vi beskjed om at hadde ikke jenta kommet til i morgen (den 10 april) da ble jeg satt i gang.
På kvelden i rundt 19.30 møtte vi opp på fødestua for en ultralyd og modningspille, man pleier som regel og få rundt fire før fødselen starter, men jeg kjente sterke rier etter 40 minutter. Vi skulle komme tilbake på morran i 8 tiden for en ny rundt tabeletter, så vi gikk og la oss på pasienthotellet. Natten gikk greit, men noen små rier hadde jeg. Kl 07.30, 10 april sto jeg opp, gikk i dusjen og rakk akkurat og ha på meg klær så var det som om noen sparket det hardeste de greide i ryggen min. Jeg var i fødsel!!
Odd Inge sprang ned for å hente seg noe frokost, og noe til meg før vi gikk til fødeavdelingen, men når han kom tilbake greide jeg ikke lengre å stå, gå eller sitte. Jeg lå over senga i en rar stilling. Da var det bare å ta turen til Føde Øst. Kom inn dit og ble sjekket, jeg hadde allerede 3 cm med åpning.
Odd Inge ble ringt opp av bestemora mi, som gjerne ville komme, siden mammaen min ikke rakk å komme. De kom og jeg følte meg med engang litt tryggere. Kl 12.30 greide jeg ikke mer, jeg var så utslitt, og siden dette ikke var normale rier som kom av seg selv og kom som ei bombe så ble jeg tvingt på epidural, ellers hadde jeg ikke greid og føde på normalt vis. Jeg fikk den, etter å ha kranglet meg til at jeg ikke ønsket den, men funket - det gjorde den. Plutselig var kl 16.20 og jeg hadde full åpning. Kl 16.30 begynte jeg og presse, hadde 3 pressrier og jenta var ute. Kl 16.38 ble lille Leah født. Vitale mål var 3050 gr - 47 cm og 34 cm i hodeomkrets.
Ho skrek ikke, og det var som de trodde - siden vannet mitt gikk så lenge før ho kom ut så fikk ho en liten infeksjon (en normal) på nyfødte. Dermed måtte vi være på intensiven i 4 dager så ho fikk antibiotika. 14 april kunne vi ta med jenta vår hjem.
Ho var perfekt, og vi elsket tilværelsen som nybakte foreldre.
Det hele begynte noen uker før fødselen, jeg har hatt plager med maserier, ble sendt inn og ut til sykehus, men det skjedde heldigvis ikke noe. Det var ingen tvil om at dette var slitsomt.
Natt til 8 april '08 skulle jeg opp for å gå på do og ta meg et glass vann. Jeg gikk ikke mange skritt før jeg hørt "plask", der gikk vannet. På den tiden jobbet Odd Inge et lite stykke unna, så han sov hjemme hos sin far for og slippe den lange avstanden til jobb. Jeg har hatt søstra mi der hele
den uka i tilfelle noe skulle skje. Vi fikk ringt Odd Inge og han kjørte med engang. Han ble jo vekt på en slik måte at han var jo helt skjelven da han kom inn døra. Jeg sto i dusjen, å han ringte ambulansen. De tok ca. 20 minutter etterpå, da var riene sterkere. På veien til St. Olavs tok de sterkere, og mer vann kom. Ankom Trondheim, og lite viste jeg om at alt stoppet opp. Og siden vannet hadde gått så ville de ikke undersøke for mye ang bakterier. Vi la natta over, og morgene etter fikk vi beskjed om at hadde ikke jenta kommet til i morgen (den 10 april) da ble jeg satt i gang.
På kvelden i rundt 19.30 møtte vi opp på fødestua for en ultralyd og modningspille, man pleier som regel og få rundt fire før fødselen starter, men jeg kjente sterke rier etter 40 minutter. Vi skulle komme tilbake på morran i 8 tiden for en ny rundt tabeletter, så vi gikk og la oss på pasienthotellet. Natten gikk greit, men noen små rier hadde jeg. Kl 07.30, 10 april sto jeg opp, gikk i dusjen og rakk akkurat og ha på meg klær så var det som om noen sparket det hardeste de greide i ryggen min. Jeg var i fødsel!!
Odd Inge sprang ned for å hente seg noe frokost, og noe til meg før vi gikk til fødeavdelingen, men når han kom tilbake greide jeg ikke lengre å stå, gå eller sitte. Jeg lå over senga i en rar stilling. Da var det bare å ta turen til Føde Øst. Kom inn dit og ble sjekket, jeg hadde allerede 3 cm med åpning.
Odd Inge ble ringt opp av bestemora mi, som gjerne ville komme, siden mammaen min ikke rakk å komme. De kom og jeg følte meg med engang litt tryggere. Kl 12.30 greide jeg ikke mer, jeg var så utslitt, og siden dette ikke var normale rier som kom av seg selv og kom som ei bombe så ble jeg tvingt på epidural, ellers hadde jeg ikke greid og føde på normalt vis. Jeg fikk den, etter å ha kranglet meg til at jeg ikke ønsket den, men funket - det gjorde den. Plutselig var kl 16.20 og jeg hadde full åpning. Kl 16.30 begynte jeg og presse, hadde 3 pressrier og jenta var ute. Kl 16.38 ble lille Leah født. Vitale mål var 3050 gr - 47 cm og 34 cm i hodeomkrets.
Ho skrek ikke, og det var som de trodde - siden vannet mitt gikk så lenge før ho kom ut så fikk ho en liten infeksjon (en normal) på nyfødte. Dermed måtte vi være på intensiven i 4 dager så ho fikk antibiotika. 14 april kunne vi ta med jenta vår hjem.
Ho var perfekt, og vi elsket tilværelsen som nybakte foreldre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar